Blant de mange innovasjonene som virkelig har tatt av de senere årene, så finner vi kunstig intelligens. Selv om det teknisk sett ikke er en innovasjon, så har det vært så stor fremgang innenfor feltet at en nesten må kalle det dette. Fra å mikse muffins med hunder på bilder, til å nå kunne se forskjellen bedre enn oss mennesker, så har kunstig intelligens virkelig gjort noen firsprang over årene. Vi snakket tidligere her på siden om roboter og deres inntreden i arbeidslivet. Hva så med den kunstige intelligensen? Ofte kombineres eller blandes disse to begrepene. Det er her dog viktig å forstå at en robot til aller størst grad er en type maskin eller “skikkelse” som forsøker å gjenskape de menneskelige egenskapene, da gjerne fysiske egenskaper. På den andre siden er kunstig intelligens abstrakt, og her er målet å være smartere enn mennesker, men allikevel med menneskehjernen som en mal. Dette handler om å levere resultater som mennesker skjønner, men også å levere en kreativitet som vi kan sette pris på. Kunstig intelligens sin inntreden i arbeidslivet er uten tvil interessant. Det finnes så ufattelig mange områder de kan jobbe på. Fra å dele ut forbrukslån til å oppdage kreft i pasienter er det et ganske stort sprang, men kunstig intelligens dekker altså begge disse disiplinene på en ypperlig måte.
Det understreker en meget viktig faktor angående kunstig intelligens i arbeidslivet. Kunstig intelligens handler ikke om at vi må finne opp hjulet hver eneste dag når vi skal bruke det på nye arbeidsplasser. Det handler heller om å være kreative og finne ut av hvor vi kan bruke det. Vi trenger altså ikke utvikle noen ny teknologi, men heller finne bruksområder for tidligere oppfunnet teknologi. Blant mange områder kunstig intelligens kan fungere innenfor finner vi gjenkjennelse av bilder, tale og andre menneskelige former for kommunikasjon. Mulighetene spenner så bredt at en kort artikkel ikke rettferdiggjør potensialet. Men potensialet er så spennende at for eksempel kameraer på TV kan fange opp reklamer på sportsarenaer, som igjen forteller markedsførere hvor eksponert den spesifikke reklamen var på TV-skjermen. Dette er et ganske så spesifikt eksempel, men det understreker det enorme potensialet.
Så kan en still seg det viktigste spørsmålet kanskje, og det handler om hvor mennesker passer inn i dette. Det er vanskelig å si, men så har det sannelig vært vanskelig å si før også. I forkant av den industrielle revolusjonen trodde alle at ingen lenger skulle måtte jobb. Det samme skjedde til en viss grad rett før internettet kom. Uansett, så er det klart at vi mennesker vil få nye jobber skapt gjennom denne teknologien. Men spørsmålet er om teknologien ikke er så avansert at vi kanskje bare skal lene oss tilbake og nyte.
